... overstått!

Da har jeg fullført min første skoledag i USA, og jeg overlevde!
Alessia og jeg ble vekt av Diana klokken 0630, da hadde vi god tid på å ordne oss for skolen. Vi spiste frokost og brukte litt tid på hver vår PC før Blaine kom å hentet oss 0745, selv om skolen ikke starter før 0930 trengte vi litt tid på kontoret før vi kunne gå til timene.

Frokosten min; frokostblanding og banan, nam!

Meg og Alessia utenfor huset mens vi venter på Blaine.

På skolen ble det ikke tatt noen bilde, men jeg skal fortelle alt som skjedde. På skolen startet vi dagen vår på kontoret. Her møtte vi Destiny og Olivia, som er cheerleadere på Villisca High School. De var der for å møte oss, og vise oss litt rundt på skolen. Første time var kunst, felles for meg og Alessia sammen med en ganske liten klasse, vi var ti stykker, med blant andre Destiny. Deretter var det kjemi for min del, i denne klassen var det litt flere elever, og læreren var kjempesnill. Tredje time var det psykologi, og deretter Study Hall, en slags fritime hvor det er meningen å gjøre lekser. Fjerde time var igjen sammen med Alessia og Destiny, men denne timen var delt i to, så lunsjen kom imellom. Lunsjen og kantinen på VHS er ikke nødvendigvis som i amerikanske filmer. I dag fikk vi servert kyllingburger, den var god den, men man kunne også forsyne seg med mye annet tilbehør som ikke så særlig appetittvekkende ut... 

Etter lunsj var det resten av engelsktimen, som var overraskende enkel. Deretter var det tid for gym, ikke med Alessia, men med Destiny. Destiny fortalte meg at gymlæreren er ganske lat, men ironisk nok, heter han mr. Quick. Gymtimen var ganske morsom, i dag spilte vi bare en innendørs, roligere versjon av baseball. Det var ikke mye igjen etter gymmen, bare verdens historie og algebra. 

Alle lærerne her er kjempehyggelige, det var langt i fra hva jeg trodde det skulle være. Jeg var blitt fortalt at lærerne alltid skal ha det veldig rolig i klassen til og at de er kjempestrenge, men slik var det altså ikke i det hele tatt. Lærerne her er mer som klassekamerater enn lærere. Det er veldig rart. De snakker frekt til hverandre, men på en vennlig måte, slik du ville oppført deg mot søsteren din. Det er også ganske merkelig for meg at noen klasser har seks elever, andre ti, og noen har også oppimot tretti. Så du vet liksom aldri hva du kommer inn til. 

Etter skolen snakket jeg med Kjersti på skype, I LOVE SKYPE! Hun satt å så på kommune og fylkesvalget, så hun oppdaterte meg på den fronten. Det ble en liten omvisning i huset innimellom samtalene. 

Akkurat nå sitter jeg og spiser middag, lasagne som Blaine har laget, nam! Han er en super kokk!

¤ Beate