My year in Iowa: AFS camp

Som sagt har jeg vært på AFS camp i helga, og det var gøy det! Møtte afsere fra hele verden, som alle nå bor i Nabraska eller Iowa. Det var valgfritt med overnatting, det var mulighet for å bare komme søndagsmorgen, men hvem vil vel det.

Så vi var 15 stk. som lå over hjemme hos en av AFS deltagerne, Happy. Henne egentlige navn er Hlengi, men siden det er vanskelig for mange å uttale, blir hun kalt Happy. Det første vi gjorde da vi kom dit var å se film, White Chicks, en som desidert er en av mine favorittkomedier! Deretter var det å spille volleyball, biljard eller ps3. Og selv om de to andre norske jentene ikke kom før på søndagsmorgen, var det mange å være med. Møtte blant andre en gutt fra Chile, han bor nå i East Hills, som er skolen vi spilte fotball mot igår. Som vanlig tapte vi, men Ale og jeg lærte mange nye heiarop!
På campen hadde tre italienske jenter som kokte pasta for oss, det var kjempe godt. Etter maten fortsatte vi med litt diverse aktiviteter, og alle fikk tildelt en soveplass. Nina og jeg var heldige å få sove på sofaen, mens de andre havnet på golvet. Før vi gikk til sengs hadde vi planer om å se en skrekkfilm, men selvfølgelig var det ei jente som ikke kunne se skrekkfilm... Rita... likte virkelig ikke henne... Så, vi endte opp med Scary Movie 2, som vi etter en halvtime måtte skru av, fordi AFS lederne mente det var for grovt språk. Hva i all verden. Men vi fikk valgt en ny film, Step Up 3, en ganske bra film som falt i smak hos de fleste.

Søndag var det den kjedelige delen av campen, nemlig orienteringen. Før vi startet orienteringen, mens vi ventet på resten av utvekslingselevene, gikk vi opp på en "fjelltopp", for å ta noen gruppebilder. Martha, ei av de norske jentene fra molde hadde allerede kommet, så hun ble med på disse gruppebildene hun også, hele veien opp drev hun å snakket om hvordan Molde endelig ledet serien... Hun er veldig snill og sånt men akkurat det der... Under orienteringen lærte vi å spille amerikansk fotball, drev litt dramatisering og selvfølgelig snakket om utvekslingen så langt. Jeg ble veldig godt kjent med Martha, så det er synd vi ikke skal møte hverandre igjen før i januar...

Det var en ganske morsom, men slitsom. Da vi kom hjem oppdaget jeg at jeg hadde glemt sekken min med all bagasjen min, der ligger iPod, toalettsaker, klær og lommebok. Typisk meg... Men heldigvis var det ikke noe problem å møte henne etter jobb til uka, så skulle hun komme med den.