Tornadoeventyr

Så.. hadde jo egentlig bestemt meg for ikke å blogge mer, men noe som dette skjer er det vel ett unntak. I går, lørdag var det et uvær uten like her i Tornado Alley, da spesielt i Iowa. Sett på sånn flaks! Til tross for alle varsler om uvær, startet det ut som en fin dag, så Ale, Sheri, Brooke og jeg bestemte oss for å ikke avlyse planene om  shopping for ballsko osv. Shoppingen i seg selv gikk jo fint i og med at var inne på kjøpesenteret, men vi kunne høre vinden, regnet og tordenværet klart og tydelig. Da vi var ferdige på kjøpesenteret, ja det var da eventyret begynte!

Brooke, meg, Ale, Sheri

Kjøreturen hjem var jo nesten to timer lang, så klissvåte etter å ha løpt fra senteret til bilen la vi ut på vegen hjem. Det høljet bokstavelig talt ned, på et punkt var det så ille at vi såvidt kunne se vegen framfor oss, så vi bestemte oss for å stoppe bilen på en bensinstasjon mens vi ventet på at det verste skulle gi seg. Etter å ha sittet der i nærmere 20min. roet det seg så vi kunne komme oss videre. Og videre kom vi, men ikke langt. Vegene i hele Red Oak var oversvømt, så vi måtte stoppe nok en gang. Det var så vidt vi kom oss gjennom en stor elv som rant rett over vegen nederst i en bakke. Denne gangen derimot stoppet vi på sykehuset, i radioen varslet de om 80% sjanse for tornado, så sykehuset måtte vel være det tryggeste stedet å være!

stranda på sykehuset

Da vi kom inn på sykehuset, nok en gang klissvåte etter å ha løpt ute i regnet, var det ingen andre der utenom ei smålig skummel dame som jobbet i skranken. Hun sa at hvis varselsirenene for tornado ble påslått, måtte vi ned i kjelleren, men fram til det kunne vi se på tv, og kjøpe oss brus og snacks fra automatene ett stykke nede i gangen. Jeg sverger, tordenvær, lyn, tornado, mørklagte ganger, bare oss fire + den smålig skumle dama strandet på et sykehus. Det var alt tatt rett ut fra en skrekkfilm. Vi gikk ned gangene for å finne disse automatene, og på veg dit gikk vi forbi et venterom med sofaer, lesestoff og rullestoler. Etter å ha spist litt snacks og sånt kom Ale med en glimrende idé; la oss ha rullestolkonkurranser!
Så vi lekte oss med rullestoler, det var kjempegøy det. I bortimot femten minutter holdt vi på å rullet opp og ned gangene før ei dam, ikke den smålig skumle, men ei ny dame kom og kastet oss ut. Rett ut i uværet!

Heldigvis hadde det roet seg litt, og vi kom oss trygt hjem til tross for at vegene var oversvømte, og vi såvidt så bilene i motsatt kjørefelt. Koselig dag fylt med eventyr!

Brooke, meg og Sheriiii

meg og Alessia!